promus

Norsk (bokmål)

Fortellingen starter i det forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og rare ting på sin vei.

Saabyes cirkus

Fortellingen starter i det forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og opplever rare ting på sin vei. Omtalen er utarbeidet av BS

I 1906 reiser Jørgen Christensen til Hong Kong. Han er ansatt i Svitzers Bjergings Enterprise, og bergingsselskapet skal nå opprette et kontor der. Et par måneder senere reiser hans hustru Hulda etter. Hulda og Jørgen er Lars Saaby Christensens besteforeldre på farssiden. På farens dødsleie begynner han å spørre ut faren om besteforeldrenes år i Østen. Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på en så lang reise alene? Hvordan levde de blant kolonister og handelsfolk? Han går gjennom brev, bilder og offentlig skrifter og finner snart ut at denne gangen kan han ikke bruke skjønnlitteratur til å fylle ut det han ikke vet. Tro mot dokumentene tegner han et bilde av en tid, en familie, et par og en kvinne, men også av vår tid og kanskje av forfatteren selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min kinesiske farmor

Tingenes musikk er resultatet av timevis med samtaler mellom Leif Bull og Lars Saabye Christensen på diverse hyggelige hoteller i Oslo og Viken, i anledning Saabyes forestående søttiårsdag. Over tallrike kaffekopper har Bull og Saabye snakket om oppvekst og ungdomstid, om Oslos motkulturelle miljø på søttitallet og dragningen mot det borgerlige A4-livet, om dødsangst og tid, om før og nå, om billedkunst og lys, om poesi og popmusikk, om å legge vekk mobiltelefonen og se seg rundt, om religion og dårlig samvittighet, om høflighet og jazz, om litterære priser og dårlige anmeldelser, om sykehus og hoteller, om å bli eldre. Samtalene står sentralt, men de fungerer også som springbrett for essayistiske, litteraturkritiske og personlige betraktninger rundt Saabyes forfatterskap. Å skrive bok om en såpass erindrende forfatter som Saabye, en forfatter som i tillegg spilte en avgjørende rolle i å vekke Leif Bulls litteraturinteresse som barn, har utløst et skred av minner fra tiden han som fersk litteraturstudent på slutten av nittitallet selv bodde på Skillebekk og Fagerborg. Både geografisk og ellers var dette en tid som tangerte det saabyeske på flere punkter: snublende, famlende, urolig, fin.

Tingenes musikk

et portrett av Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen har gjennom hele sitt forfatterskap vært en pioner når det gjelder å inkludere det høye i det lave og det lave i det høy, populærkultur med høykultur Ingen steder kommer dette tydeligere til uttrykk enn i sangtekstene. Han har skrevet sanger for Norsk utflukt, Harr & Hartberg, Buicken, Jonas Fjeld, Maj Britt Andersen og Anneli Drecker for å neven noen. Det er med andre ord på høy tide at sangtekstene hans samles i bokform. Bildene Tom Stalsberg funnet fram fra kriker og kroker, arkiv og private samlinger er verd en bok i seg selv.

Blues for en av de dagene

Saabyes sanger

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

I Omagiu følger vi Ion Pauker fra barndommen som glassmesternes sønn i en liten landsby. Ion Paukers reise gjennom livet sammenfaller med fremveksten av det nye regimet, og som alle andre dras han inn i det nye. Han viser seg tilpasningsdyktig og ender opp i «omagiu» i Folkets palass, det vil si rommet der alle medaljene og ordenene til landets leder oppbevares. Det er mange medaljer og utmerkelser å holde orden på, og det er slettes ikke nøytralt hva som legges fram når. Lars Saabye Christensen har med Omagiu skrevet en urovekkende roman om et bisart regime, som samtidig fungerer som et speil for vår tid, med sine autoritære tendenser og lengsel etter sterke ledere. Hva gjør et slikt regime med folks menneskelighet? Hva skjer med folk når tanken kontrolleres og «sannheten» blir et middel for å holde kontroll? Hvor går grensen mellom overlevelse og forræderi? Er det overhodet mulig å være et anstendig menneske i en sånn verden?

Omagiu

Hver morgen telte Otto klokkene som lå i vinduet til Urmaker Dante. Han skulle gjerne kjøpt dem alle sammen. Men det hadde han ikke råd til. Selv om alle klokkene tok tiden, kom Otto for seint på skolen likevel. Da stilte Urmaker Dante klokken til Otto tilbake. «Sånn, nå har du god tid igjen,» sa han. I Klokker og bananer får både forfatter og illustratør utfolde seg. Historien om Otto er full av Saabye Christensens velkjente humor og snodige observasjoner, men med blikket rettet mot yngre lesere. Holes illustrasjoner er fargerike, innholdsrike og inviterer til leting. For første gang samarbeider to av Norges store bokkunstnere om en barneroman. Og resultatet er blitt en fortelling om tid, klokker, vennskap og bananer. Og om å ta det som det kommer. Fortelling for mellomtrinnet.

Klokker og bananer

I Vrakeren møter vi Jørgen Ribe med en far som er disponent på Banan-Matthiessen. De bor på Frogner, og på loftet holder faren på å bygge en modell av slottet i en fyrstikkeske. En dag flytter det inn en ny familie i gården med en gutt, Carl, på Jørgens alder, og det utvikler seg et vennskap mellom dem. «Hva det skulle bli av Jørgen Ribe? Han ble en anerkjent forfatter, en av de fremste i sin generasjon, er det ikke helt urimelig å hevde, i hvert fall var han det en stund, og han hadde også mange lesere, som gjerne var på hans alder, og som hadde fulgt forfatterskapet trofast siden begynnelsen, nærmere bestemt 1976, da han debuterte med diktsamlingen Mellom hotellet og tiden, eller kanskje det er riktigere å si at de hadde vært trofaste siden romanen Pøbler, som utkom seks år senere, i 1982, en klassisk oppvekstroman, hverken mer eller mindre, men slitesterk og underholdende, lagt til sekstitallet i Oslo, og som markerte hans gjennombrudd, både kommersielt og litterært, i den rekkefølgen, for sant å si representerte Pøbler et sjeldent øyeblikk da publikum og kritikere var skjønt enige om at i denne romanen kan vi møtes over en halvliter og stille det klassiske spørsmålet: Hvordan i all verden kommer det til å gå med hovedpersonen? En stund var Jørgen Ribe på alles lepper, som ikke er et blivende sted for en forfatter.»

Vrakeren

Villvin

Polaroid

Brukt

I «Pikkoloens bagasje: tre fortellinger» dykker Lars Saabye Christensen ned i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. «Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan leses hver for seg, men utgjør sammen et lavmælt triptykon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.

Pikkoloens bagasje

Engelsk

Når de lar kreativiteten løpe løpsk, kan besteforeldre og barnebarn ha det usannsynlig gøy sammen. Bestebra er en enestående eventyrer. Med det magiske kompasset sitt tar han med seg de fire barnebarna sine på en virvelvind av eventyr over hele kloden hvor de blant annet rir på flyvefisk og må rømme fra snøskred. Billedbok for førskolebarn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lars Saabye Christensen

Som forfattar

Som omsetjar

Emne knytt til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Kontakt

Informasjon

Slik bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Informasjon

Slik bruker du biblioteket

Nettstaden

Lars Saabye Christensen

Som forfattar

Herr Knapps uforrettede saker : roman

Blues for en av de dagene : Saabyes sanger

Omagiu

Klokker og bananer

Vrakeren

Villvin

Polaroid

Brukt

Pikkoloens bagasje : tre fortellinger

Som omsetjar

Hei bestebra!

Emne knytt til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Tingenes musikk : et portrett av Lars Saabye Christensen

Kontakt

Informasjon

Slik bruker du biblioteket

Nettstaden