promus

Norsk (bokmål)

Norsk (nynorsk)

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Mellom menneske og manus

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» fra 2018, som tok for seg deportasjonen av de norske jødene i 1942, ble gjenstand for mye diskusjon i norsk offentlighet. Historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kom i 2020 med en bok som stilte seg kritisk til Michelets kildebruk, og på nytt blusset debatten opp. I «Hva vet historikerne» ser Espen Søbye på hva som har kommet ut av ordskiftet. Han stiller blant annet spørsmål om man har kommet nærmer noen svar på årsakene til at så mange norske jøder ikke klarte å unnslippe forfølgelsen, om man fortsatt kan si at det er hold i Michelets påstander og hva som er det faglige grunnlaget for historikernes kritikk mot Michelets bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva vet historikerne?

Under den tyske okkupasjonen av Norge innførte tyskerne og NS-regimet sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag og utgivelseskampanjer av ideologisk godkjente bøker. Norske forfattere forholdt seg til dette på ulike måter. Noen gjorde opprør, mens noen sluttet seg til NS eller bisto kulturpolitikken deres. Etter frigjøringen i 1945 oppfordret Hjemmefronten alle kunstnerorganisasjoner om å ta et oppgjør med medlemmene sine for såkalt unasjonalt virke, og Den norske forfatterforeningen opprettet en «Æresrett». 18 medlemmer ble varig ekskludert på grunn av NS-medlemskap, og 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener eller bøter, blant dem André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey. Denne boka undersøker bakgrunnen for dommene, hvilken rolle litteraturen spilte i Norge under krigen, og setter Æresretten i sammenheng med etterkrigsoppgjøret generelt. Omtalen er utarbeidet av BS.

På æren løs

Tysvær kommune

Bøker som liknar på “{title}”

Titlar i hugseliste

Uteståande gebyr og titlar knytt til gebyr

titlar

Andre verdskrigen

Forfattarskap

Historie - Forsking

Motstandsrørsler - Noreg - Verdskrigen, 1939-1945 : militær historie

Jødar - Noreg - Holocaust

Noreg - Historie - 1940-1945

Den norske forfatterforening - Æresretten

Norsk litteratur - Historie og kritikk - 1900-1945

Forfattarar - Noreg - 1940-1945 : landssvik

Hva visste hjemmefronten? / Marte Michelet, 1975-

Espen Søbye

Som forfattar

Emne knytt til Espen Søbye

Kontakt

Informasjon

Slik bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Informasjon

Slik bruker du biblioteket

Nettstaden

Espen Søbye

Som forfattar

Mellom menneske og manus : følelser, etikk og metode i litteraturen

Hva vet historikerne? : om hjemmefronten og deportasjonen av jødene

På æren løs : krigen, litteraturen og æresretten

Emne knytt til Espen Søbye

Kontakt

Informasjon

Slik bruker du biblioteket

Nettstaden