Alle kjente til at Anne Catrines mor var sinnssyk, og at hun ikke oppførte seg som hun skulle mot et lite barn. Anne Catrine ble mishandlet på det groveste, og det var få som gjorde noe for å stoppe moren. Selv sier Anne Catrine i boken: "For meg var ikke problemet de onde kreftene mamma slapp løs på meg, men de "gode" kreftene som snudde ryggen til. All likegyldigheten". I sine første tolv leveår ble Anne Catrine i tillegg til mishandlingen fra sin mor, også seksuelt misbrukt av sin far. Nå er den 34 år gamle tobarnsmoren tilkjent voldsoffererstatning og billighetserstatning av det offentlige for de lidelser hun ble påført. Hun er den første i Norge som har fått slik erstatning med den begrunnelse at omgivelsene, først og fremst barnevernet i landets hovedstad, ikke grep inn og sørget for at hun kom bort fra den torturen hun var utsatt for. En sterk fortelling som setter fokus på vårt felles ansvar for menneskene rundt oss og vår plikt til å gripe inn dersom vi ser at noen utsettes for overgrep.
